Bomme litt i sosiale medier…

Konklusjon:
Å feile i sosiale medier kan skje alle. Noen store virksomheter kan fint overleve en kampanje som går galt. Andre mindre firmaer slik som reklamebyråer eller firmaer som baserer seg helt på markedskommunikasjon i sosiale medier kan lide økonomisk. En virksomhet som har produkter som diskuteres for kontrovers i sosial eller på kulturell bakgrunn må regne med støy i sosiale medier. Virksomheter som er basert på frivillighet for sosiale oppgaver eller humanitær innsats har mye mer å gå på. Her vil ofte de kritiske røstene være i mindretall. Det er likevel stor mulighet for å trå feil. Regn heller med å feile en gang enn å anta at man har «massen» i sosiale medier med seg på alt.

Aanei

 

Feile?

Virksomheter som er tilstede med suksess i sosiale medier er dyktige og følger de grunnreglene som gjelder (http://blog.jojo.priv.no/?p=11). De har ofte satt seg mål og bygd en strategi som hjelper dem på veien (http://blog.jojo.priv.no/?p=14). Men ingen kjeder er sterkere enn det svakeste leddet. Det svake leddet her er jo at deltakelsen er gjort av oss mennesker imellom. Selv ikke den best formulerte strategi eller de mest gjennom-kommuniserte regler vil kunne hindre oss menneskers evne til å feile. Det er jo utallige grunner til at vi gjør feil av og til. Hastverk, slurv, kompetansenivå, dagsformen, uheldige omstendigheter og mange flere grunner. Det finnes gammel, moderne og populær vitenskap om dette teamet å feile. Jeg vil bare slå fast at det gjør vi alle.

HvorforGjorViFeil
En av de mange teoriene rundt det at vi mennesker gjør feil: http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-2310363/Why-make-mistakes-Researchers-discover-noisy-information-brain-blame.html (EMMA INNES, 3013)

 

Pragmatiske tanker: Jeg tror at det kan være vanskelig for et firma som Phillip Morris[1] (tobakkprodusent) å fronte en kampanje for kreftforskning i sosiale medier. Dette er et tema som er sterkt og engasjerende. Mange er berørt av kreft. Phillip Morris er også kontroversielt med tanke på kreftforskning og pekepinner på sammenheng mellom kreft og tobakksbruk. Det finnes sikkert eksempler på suksess i sosiale medier for slike kombinasjoner. Hvis du vet om noen historier om dette så del det gjerne i en kommentar.

Amnesty

Jeg er i lys av mine nevnte tanker da overbevist om at det er mye lettere å skape engasjement, deltakelse og vellykkede kampanjer hvis du fronter en frivillig organisasjon. Vi er jo alle tilhengere av en bedre verden for alle. Jeg syns derfor det er ekstra interessant å finne en kampanje som kunne ha feilet for Amnesty (http://www.amnesty.no/).
Kampanjen det er snakk om er forsøk på rette oppmerksomhet mot kvinnevold.
Det hevdes at tallene som Amnesty opererer med i sin kampanje ikke er korrekte. «Når forskning misbrukes» (Ole Texmo, forsker). Hvis dette er tilfellet vil det skapes debatt rundt kampanjen som ikke er med på å løfte opp budskapet slik intensjonen er. Her er et eksempel på et innlegg som kritiserer nok til å dømme kampanjen som feilslått: «Feilslått amnesty kampanje» (Redaksjonen i kreativt forum, 2006). Nå lever kampanjen[2] i beste velgående i dag (Twittertagg), og saken har ikke mistet oppmerksomhet på grunn av feil i tallene. Men bruk av tallmateriale som ikke er korrekte kan fort oppfattes som løgn i sosiale medier.

McDonalds

Det er også vanskelig å forutsi utfallet i sosiale medier selv om man har de rette intensjonene. McDonalds prøvde å skape engasjement ved å bruke emneknagg på Twitter og responsen ble ikke helt etter planen. De ønsket å få følgere til å dele historier fra McDonalds med knaggen #mcdstories (mer om dette på e24.no [3]). Knaggen ble fort «kapret» av følgere som ønsket å dele de negative sidene som henger ved fast food og McDonalds. Responsen ble så stor at de valgte å legge ned denne delen av sin kampanje.

Lignende episoder har skjedd med norske reklamebyråer.

Freia/Mondelez

 

Nylig var det store skriverier om kampanjen til Freia. De hadde laget et eget sosialt medie med emneknagger. Også her ble emnet kapret og på Twitter ble det en egen «storm» rundt dette da svaret til reklamebyrået var å sensurere enkeltord fra kampanjen. Her har Jerijervi skrevet noen refleksjoner om denne kampanjen «Slik skal freia få tilbake kontrollen»/ (Dag Robert Jerijervi, 2015).

Årsaker?

 

Begge disse store firmaene rir denne stormen av og kan dempe mye av den med å møte kritikken. Derimot er det ikke bra å sensurere vekk innlegg med meningsytringer. Dette blir fort avslørt i sosiale medier og framstår som lite ærlig. For Freia sin del har nok strategien vært en utvidelse av det som i utgangspunktet har vært å fjerne upassende innlegg. De som kanskje har det verst i ettertid er byråene som står bak kampanjene. Dette kan føre til både omdømme- og kundetap.


[1] http://en.wikipedia.org/wiki/Philip_Morris_International
[2] http://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/vold-mot-kvinner-et-norsk-problem
[3] http://e24.no/media/mcdonald-s-twitter-kampanje-gikk-galt/20145611

Virksomheters bruk av måleverktøy

 

Konklusjon
Verktøy for mmalDartSkiveBukksEyeåling i sosiale medier vil gi virksomheten svar på om målene nås. De vil gi nøyaktige data om målgruppen. Virksomheten vil være i stand til å yte kundeservice raskere. Omtale vil spores og man kan svare i det mediet den er. Økonomisk nytte og kost vil vises raskt og nøyaktig.

 

Først en liten innledning om verktøy for å gjøre denne jobben.
Virksomheter som bruker sosiale medier som kanal for kundebehandling og markedsføring trenger verktøy for å måle resultater. Det finnes mengder med metoder og verktøy for å se hvor mye deltakelsen gir igjen av verdi. Det finnes egne virksomheter som kan ta seg av hele jobben fra innhold i kampanjer til selve resultatmålingene. Et eksempel på en slik virksomhet er Penetrace.

http://www.penetrace.com/
http://www.penetrace.com/

Andre bruker egne ressurser for denne delen av bedriftens deltakelse. Her vil virksomhetens egne ansatte skape innhold og måle sine egne resultater.

For å få dette til er det nyttig med et godt verktøy. Et av de mest kjente verktøyene er Google Analytics. Jeg har skrevet et lite innlegg om Analytics. Artikkelen kan du finne her: Google Analytics er en veldig god verktøykasse.

Det finnes en hel del verktøy for å måle gevinster. Jeg har lett litt på nett via sosiale medier. Prosessen har jeg skrevet litt om i denne artikkelen: http://blog.jojo.priv.no/?p=59. En komplett liste er vanskelig å oppdrive. Det at et verktøy er ofte nevnt i sosiale medier eller har høy rangering i søkemotorene er et godt tegn på at det er et utbredt og brukt verktøy. Det lille søkeeksperimentet mitt ga meg følgende forslag til verktøy å bruke til å måle.

  • http://www.socialmention.com/
  • https://en.mention.com/
  • http://www.talkwalker.com/alerts/login
  • http://topsy.com/
  • http://www.pinalerts.com/index/feature
  • https://hootsuite.com/

Sosiale nettverk har ofte egne innebygde verktøy for analyse. Twitter har analytics.twitter.com for eksempel.

Noen verktøy er spisset inn på spesifikke nettverk slik som Twitter eller Facebook. Andre igjen kan måle nettsteder og trafikkleding til disse. Verktøyene krever kriterier for hvordan du kan sette i gang målingen. Det kan være å søke etter virksomhetens navn. Det vil si at man søker etter steder eller nettverk der virksomheten blir nevnt. Målet for en slik måling er gjerne å kunne delta og bidra der det diskuteres om virksomheten. Et annet mål for denne typen analyse er å kunne yte rask kundeservice. I nettverk som Twitter eller Facebook vil man kjapt kunne komme med tilbakemeldinger dersom man i verktøyene sine fanger opp kommunikasjonen.

TwitterAnalyse
Twitter analytics

 


 

Kampanjer kan måles ved å telle antall ledede besøk til en nettside eller til en profil i sosiale medier. Da får man lest kvantumet denne kampanjen har ført til. Noen verktøy gir mulighet til å telle hvor mange som deler videre. Slik kan man se spredningseffekten. Virksomheter kan også måle hvor mange ledede besøk som fører til reelle salg. Målingene kan da vise hvor mye nytte kampanjen gir. Google Analytics som jeg har sett litt på kan gi visuell statistikk på kost/nytte i grensesnittet.

grunnleggende_data

Målgruppen til virksomheten kan også måles. Er de vurderingene som er gjort i starten korrekte? Måleverktøy kan vise hvem som besøker et nettsted. Det kan også leses av demografi. Målingene kan vise hvilke plattformer kundene bruker. Du får vite lokasjon til kundene. Dette kan brukes til å spisse budskap, kampanjer og annen markedsføring. Det kan også vise om det er behov for justeringer eller endringer i forhold til pågående kampanjer eller annen kommunikasjon.

 

talkwalker
Hentet fra TalkWalker. Dette er blant de data som de lover å kunne gi.

 

Virksomheter kan også se hva konkurrenter gjør i sosiale medier. Dette gjør at en kan sammenstille sine egne resultater med hva konkurrentene henter ut. Kan man møte konkurransen? Se hva de har suksess med?

Hva skal måles? Det meste som skjer over nett er nok mulig å måle. De store aktørene som sitter på enorme mengder data (Big data) har hjulpet til med å skape veldig nøyaktig statistikk. Det finnes kanskje ikke lenger en grense for hva som kan måles og analyseres i sosiale medier eller nettet generelt lenger? En virksomhet bør lage seg en ønskeliste over de data som kan hjelpe til å styre kost og nytte for innsatsen i sosiale medier. Hvordan måle det? Finn det rette verktøyet. Jeg har søkt etter verktøy i sosiale medier. Her er det bare å finne et verktøy eller en hel verktøykasse som kan gi den dataen man trenger.

Hvilket verktøy bruker du? Delta i diskusjonen i kommentarfeltet. Finnes det komplette eller omfattende lister over verktøy der ute?

Bruk av mitt PLN til å lære om måling av virksomheters interesser på nett

Bruk av personlige lærenettverk i sosiale medier er nyttig. Summen av kunnskap for den samlede deltakerskare er enorm. Enten du søker kunnskap til profesjon eller hobby vil deltakelse i sosiale medier være nyttig. Bruk sosiale medier som din kunnskapsbank, der du gjør profitable «uttak». Gjør man «innskudd» (svar på- og still spørsmål) vil man bygge på et stadig bredere nettverk. Profitabelt det også.

Oppgaven denne gangen er å bruke personlig lærenettverk for å finne ressurser om måling av sosiale medier og nettsteder. Målet er å lære bruk av personlige nettverk til kunnskapsdeling.
Strategien min er nå å gå inn på de utvalgte nettverkene og foreta søk etter nøkkelordene «måling i sosiale medier» på norsk og engelsk. En enda bedre metode tror jeg ville vært å stilt spørsmål i interessegrupper. Det skal jeg teste en annen gang.
Alternativene som er til rådighet av nettverk er LinkedIn, Twitter og RSS. (RSS er ikke et nettverk, men et verktøy for å samle inn aktivitet fra selvvalgte kilder. Se annet bloginnlegg om RSS her: http://blog.jojo.priv.no/?p=39)

LinkedIn

Her har jeg hatt konto i noen år, men har ikke brukt nettverket aktivt før. Dette er et sosialt nettverk som er ment brukt karrieremessig og faglig. Profilene blir satt opp basert på CV og faglige stillinger. Nettverket er ment å knyttes profesjonelt og forretningsmessig (Wikipedia, 2015).

Søking

Finner 2 lukkede grupper som har tatt opp dette temaet. Den ene gruppen er «sosiale medier» og den andre gruppen er «norske nettbutikker». Søker om å få bli med i «sosiale medier» og blir inkludert med det samme.

På gruppen Sosiale medier på LinkedIn ser jeg et medlem som spør etter ressurser som ligner Penetrace. Hun ønsker å finne verktøy for posisjonering, bygge kunnskap om en bedrift eller produkt eller styrke kunderelasjoner / kundetilfredshet. (Jeg velger å ikke dele skjermklipp eller navn siden dette er en lukket gruppe).

Søker etter Penetrace på google og finner url: http://www.penetrace.com/

Penetrace

Dette er ikke et verktøy men et firma som hjelper til med markedsføring og evaluering av kampanjer.
Penetrace har kunder som Nortura og Schibsted.

RSS
For å holde rede på ressursene jeg følger bruker jeg Feedly. Feedly search gir ganske mange svar som omhandler strategier for forskjellige mål i sosiale medier. Men lite som omhandler verktøy. Jeg prøver å endre søket og når jeg søker på «sosial media analyzing tools» får jeg opp noen lovende treff.
En av kildene som heter Sosial media examiner hadde en artikkel jeg gikk inn på. http://www.socialmediaexaminer.com/6-social-media-monitoring-tools/
(Tamar Weinberg, 2015). Her er det foreslått 6 verktøy for måling, sporing og emneovervåking i sosiale medier.

RSS_6SosialMediaMonitoringToolsTwitterMaalingISosialeMedier

Siste nettverk for læring og kunnskap jeg prøver denne gangen er

Twitter

Twitter er en microfeed som jeg har blitt frelst på. Når jeg finner noe jeg liker blir jeg helt «nerd» på det og kanskje «litt» predikant. Best å korte dette «om»-avsnittet ned til at jeg bruker TweetDeck som verktøy for å delta på Twitter.

 

Som forventet finner jeg en god del tweets som ønsker å lede leseren inn på nettressurser for markedsføring av kurs. Gjerne om kurs for måling i sosiale medier.

 

Finner flere lovende lenker og følger en som leder til en artikkel om måling og forfatteren har testet Oktopost. (Steve Rayson, 2013) Artikkelen finner du her om det er av interesse: http://www.socialmediatoday.com/content/how-effective-your-social-marketing-how-track-and-capture-leads

Nå var ikke målet å finne et verktøy for bruk, men demonstrere hvordan jeg bruker PLN. Jeg har ikke testet eller lest mye om de verktøyene som er nevnt i artikkelen. Jeg legger mest merke til at disse verktøyene koster penger å bruke. Jeg ville derfor gått mer i dybden på hvert enkelt og søkt på referanser og anmeldelser før jeg testet dem. Har du testet eller brukt noen av de nevnte verktøy eller virksomheter? Legg gjerne igjen noen ord om erfaringene i kommentarfeltet. Da bygger vi et lærenettverk…

Google Analytics er en veldig god verktøykasse

Min konklusjon

Google Analytics er en veldig god verktøykasse. For virksomheter som satser på nettet og i sosiale medier vil det kunne tolke data og gi statistikk som viser resultatene av investeringen. Markedet analyseres og målgruppens demografi kan leses. I motsetning til tradisjonelle metoder der sammensatte økonomiske analyser og resultater ligger som underlag for handlingsbeslutninger kan man i Google Analytics lese hendelser og forløp i sanntid. Det betyr at tiltak kan gjøres fortere enn tradisjonelle metoder. Virksomheten blir i bedre stand til å henge på trender. Produkter kan endres og nettsteder kan spisses mot målgruppen. Jeg tror dette er nyttige egenskaper i en hverdag der meninger og handlinger foregår over kabler i lysets hastighet. Verktøyet er også mye mer. Les videre i  min analyse.

GoogleAnalytcs_forside Fortsett å lese Google Analytics er en veldig god verktøykasse

WordPress og Google analytics på One.com

Dette innlegget er til dem som allerede vet hvordan Google analytics legges til i WordPress. Her skal jeg bare vise hvordan man får opp menyelementet «redigering» under «Utseende» for oss som har domenet hos One.com.

Takk til Sandra Andreassen som ga meg løsningen!

Hun har en glimrende blogg her http://sandradesigner.com/

Fortsett å lese WordPress og Google analytics på One.com

RSS – Really Simple Syndication

For å holde seg oppdatert på alle nettressursene jeg følger med på har jeg lært meg å bruke RSS. Noen kaller dette for levende bokmerker. Bokmerkene i nettleseren er en fin måte å organisere viktig innhold man vil holde seg oppdatert på, eller rett og slett fordi man bruker dem masse. Men det blir jo slitsomt å klikke innom alle linkene man har opparbeidet etter hvert. Samtidig har jeg i studiene mine fått enda flere kilder jeg må holde meg oppdatert på. RSS og da spesielt RSS–leseren er et nyttig verktøy. Da har jeg et verktøy som på en og samme plass viser meg de bokmerkene som er oppdaterte med nytt innhold fra jeg sist sjekket innom.

Fortsett å lese RSS – Really Simple Syndication

Virksomheters bruk av Twitter til relasjonsbygging

Konklusjon

Ved å lykkes med sin strategi på Twitter kan man oppnå økonomisk gevinst. Selv om det vil koste litt ressurser å delta så fremmer det merkevaren og forbedrer kunderelasjoner. De som er flinkest vil kunne skape ambassadører for virksomheten og ha en direkte og billig kunnskapsbank om hva kunder mener og ønsker. Bonusen av gode relasjoner er indirekte salgsfremming og muligheten til å lede aktører til andre virksomhetsressurser på nett eller fysisk. Les videre så skal jeg utdype hvorfor jeg mener dette.

Innledning

Det sies at det blir viktigere og viktigere for virksomheter å delta i sosiale medier. Både med tanke på markedsføring men også kunderelasjoner og det som jeg syns er viktigst. Relasjonsbygging. Det er relasjonsbyggingen som fører til lojale kontakter og reell kunnskapsdeling. Gode relasjoner gir også ambassadører for virksomheten. En god plass å starte med å bygge relasjoner er Twitter. Mekanismene til Twitter gjør at det er en ideell plattform å utøve strategier om kundebehandling, respons, trafikkdirigering (Linking til andre relaterte nettressurser) og markedsføring. Det er også en mektig plattform for kunnskapsdeling. Det finnes en rekke gode og billige metoder for å måle resultater av innsatsen på Twitter. Virksomheter bør derfor kunne satse og samtidig greit kunne måle resultater av innsatsen.

Eksempler

Det finnes en rekke norske virksomheter som benytter Twitter med gevinst. Alt fra offentlige virksomheter som kommunesektorene, politiet, nødetaten, skoler og sikkert mange flere. I privat sektor er det også mange suksesshistorier. Jeg har sett litt på Netcom, Telenor, SAS og Norwegian. Store aktører og aktive i sosiale medier. I tillegg har jeg sett litt på HiST (Høyskolen i Sør-Trøndelag) og en mindre bedrift som heter Tingvoldost. Felles for dem alle er at de benytter en god strategi for sin deltakelse i sosiale medier. Det er direkte kundebehandling med rask respons. De fremstår åpne og ærlige i sine innlegg. De engasjerer sine følgere med kampanjer og spennende innhold. Det er visse forskjeller mellom dem, men det virker som de absolutt mestrer å bygge relasjoner på Twitter.

Hvordan ser disse ut på Twitter? Hvem følger dem? Hva deler de?

Netcom: 20 000 tweets (meldinger), de følger 6300 og blir fulgt av 7500. Netcom Retweeter egne ansatte og samarbeidspartnere som forteller om virket. De avholder konkurranser. De gir produktinformasjon. Det ytes direkte kundeservice ved å svare på henvendelser. Signert av den ansatte saksbehandlerens fornavn. De gir oss oppdateringer rundt virksomheten.

 

Netcom

 

Telenor: Telenor har flere profiler på twitter. Disse er delt opp etter kunde eller relasjonsgruppe (Telenor SOC, Telenor kundeservice, Telenor norge presse, Telenor, Telenor pakistan). Jeg har sett på kundeserviceprofilen. De har postet 17700 tweets. De følger 6600 og de blir fulgt av 10207. Strategien ser lik ut som Netcom. Det er brukstips, produktfremming, retweeting av relevante poster, konkurranser, driftsmeldinger og twitring av god omtale fra pressen.

SAS: 15100 tweets, 68400 følgere. Tweeter om positiv omtale i media. Retweeter egne ansatte. Trafikkmeldinger/ driftsmeldinger. Legger spesielt merke til en kondolanse til Germanwings. De har med konkurranser. De bruker aktivt ansatte på trend-dager som «earth hour», vaffeldagen etc. Jeg finner det også morsomt og smart av SAS å la hvert fly ha en egen twitter-profil. De har klart å gjøre transportmiddelet/produktet personlig. SAS engasjerer også ved å ha noen linker til konkurranser på websidene.

Norwegian: 8500 tweets, 37800 følgere. Gode historier. Svarer på medieomtale. kondolansemelding til Germanwings. Retweeter ansatte fra kommunikasjonsavd. Norwegian er veldig dyktige på å vise kundeservice på Twitter. Her er de også aktive på flere språk. Det er også veldig synlig at de bruker litt ressurser på å svare pressemedier. Her legger de ut en del utdypninger og litt kritikk av pressen i saker som de føler er feil om Norwegian og deres ansatte. Kanskje ikke så rart med tanke på den relativt ferske pilotstreiken som har vært og at de har vært mye nevnt i nyhetspressen.

Norwegian

 

Jeg har sett litt på Høyskolen i Sør-Trøndelag sin profil som heter ITFag. Den er knyttet direkte mot bloggen deres som heter ITFag (http://blogg.itfag.hist.no/). ITfag har 767 tweets og 1700 følgere. Siden dette er en faglig profil vil det naturligvis bli en litt mindre følgerskare enn de store og kommersielle aktørene. Jeg tror det er samme strategi som ligger bak. Størstedelen av innleggene har linker til bloggen og andre relaterte websider. Postingene til ITFag bærer også preg av å være mer CoP (Community og practise / for følgere med spesiell interesse). Leding av nett-trafikk mot de andre nettressursene til ITFag er nok med mål om å øke rangering i søkemotorer og lede potensielle kunder (studenter) til rikere innhold av sin produktportefølje. De bruker også en del av det jeg vil kalle opsjonsspørsmål. De spør om to eller flere alternativer av et produkt eller en tjeneste og ber om tilbakemeldinger om hva følgere syns er best. Dette ser ut til å skape engasjement.

Til siste har jeg sett på Meieribestyreren: ved Tingvoldsost. Her har de 11100 tweets og 1527 følgere. Veldig personlig profil med politikk og produktbeskrivelser. Krysslinking til Instagram og Facebook. Veldig morsom profil å følge. Politisk ukorrekt og veldig transparent.

Meieribestyreren

 

Nøkkel for relasjonsbygging? Hva er felles for de profilene jeg har sett på?

Start samtalene.

Legg til de kontaktene man allerede besitter. Slik som eksisterende kunder man kjenner. Leverandører. Søk på temaer for produktene eller tjenesten man har som mål å få omsetning på.

Benytt de unike aspektene med egen bedrift. Hvis man skal promotere en merkevare eller man mener man har noe ekstra rundt en tjeneste som er bedre enn konkurrenter. Finn og bruk det som er unikt med din virksomhet.

Hvem vil man helst skal følge seg?

Snakk med målgruppen / kundegruppen. Man må rette seg mot målgruppen som man har definert i sin strategi for mediet. Det er ikke kvantumet av følgere som gir resultater. Det er de man ønsker å nå man må «overtale».

Hva er kundene opptatt av?

Skal man få de rette følgerene må man engasjere. Følg med på trender på Twitter. Se hva kundene snakker om og delta der det er relevant. Krysspostinger eller linking til andre sosiale medier er også en god strategi. Følg mediets etikette og standarder. Se hva konkurrenter gjør.

For å holde på følgerne må man regne med å være aktivt tilstede i mediet. Det er ingen fasit for hvor ofte det bør postes i profilen. Man må rett og slett føle seg fram til hva som er riktig frekvens på postinger. Husk å sette av faste og hyppige intervaller til å foreta dialog med kunder, media eller kritikere. Finn ut når på dagen målgruppa mest sannsynlig er innlogget på sosiale medier. Samme innhold kan postes flere ganger hvis målgruppa bor i forskjellige tidssoner. Bruk gjerne en kalender for å styre postinger. En god ide kan være å skape en ukentlig happening. Noe som oppfordrer til deltakelse. For eksempel; Besøk oss i dag, husk Torsdag er den store smaksprøvedagen. I dag presenterer vi X for første gang.

Her er noen av de faktorene jeg tror kan bidra til å gjøre Twitter til lønnsom tidsinvestering:

Dialogen; Spesielt viktig å møte kritikk og misnøye kjapt. Her er det viktig å være åpen og ærlig. Bruk en personlig og transparent tone (autentisk). Bruk iøynefallende postinger, med bilder og videoer. Del positiv omtale fra alle hold. Spesielt fra kunder i målgruppen og blant følgere. Retweet og følg gjerne opp med en kommentar hos den som postet originalinnholdet. Bruk spørsmål og engasjer til diskusjoner. Humoristiske temaer er bra på Twitter. Bruk kampanjer spesielt rettet mot målgruppen på Twitter. Konkurranser, rabattkoder eller eksklusiv rett til produkter. Del nyttig innhold fra blogg, websider eller andre sosiale medier der organisasjonen deltar.

Det er sikkert mange andre metoder for å bygge på nettverket sitt på Twitter. Vet du om noe smart så berik gjerne artikkelen i kommentarfeltet.

Mekanismer bak nettverksbygging på Twitter.

Twitter; et univers av humor, politikk, sarkasme, ironi, markedsføring og kunnskap.

Jeg er veldig fersk på Twitter. Mitt førsteinntrykk kom via nettleseren på laptoppen min. Når jeg registrerte meg fikk jeg en del forslag til folk og organisasjoner å følge. Det oppstår allerede da en form for aktivitet på kontoen min.

Jeg hadde fått utdelt oppdrag om hva jeg skulle bruke Twitter til. Helt greit. Eller jeg tar det tilbake, nei det var ikke helt greit. Overlasten av informasjon blir en liten hodepine. Jeg trenger altså å «spisse» hvem jeg skal følge. Oppdraget? Jeg skal finne ut av mekanismene for nettverksbygging på Twitter. Jeg skal nå prøve å bygge meg et læringsnettverk på Twitter for temaet sosiale medier.

Some_Norsk_sok
Tweetdeck-søk

Jeg skal innrømme det med en gang. Jeg bruker alt for mye tid på Twitter enn det som var planen før jeg startet. Twitter er gøy. Det produseres tross alt 500 millioner unike tweets (Twittermeldinger) hver dag. Ifølge samme kilde (https://about.twitter.com/company) er det 288 millioner brukere aktive på månedsbasis. Jeg må lære meg å søke etter aktuelle brukere og aktuelle tema. Eksperter på sosiale medier er godt kjent med mekanismene. De bruker hash-taggene flittig. Det er derfor greit å finne tweets som omhandler sosiale medier. Mitt første søk blir derfor #SoMe. Jeg skjønner fort at dette blir omfattende. Jeg får et tips om et verktøy som heter Tweetdeck (https://tweetdeck.twitter.com/). Her kan jeg gjøre et mer tilspisset søk. Hurra. Nå får jeg søkt på hashtaggen #SoMe fra bare norske brukere.

Da har jeg funnet meldinger for emneknaggen. Jeg har tweets som er på norsk. Da kan jeg begynne å følge folk som er eksperter på sosiale medier.

Da må jeg bare finne ut mer om de som har twitret. Jeg går inn på profilene til de som har postet mest relevant etter min smak. Nå går det opp for meg at profilen jeg har laget kanskje ikke er optimal. De aller fleste har en godt gjennomtenkt profil. De bruker den til å fortelle meg, en søkende, om hvem de er og hva de gjør på Twitter.

 

osol_profil
Øyvind Solstads profil.
ThomasMoenProfil
Thomas Moens profil

 

 

 

 

 

 

Organisasjonene som er på Twitter er også stort sett flinke til dette. For meg er det spesielt viktig hvis en organisasjon har flere kontoer. Da er det nyttig for meg å se hvilken av kontoene som omhandler det jeg ønsker å følge.

 

nrkSok

NRKbetaProfil
NRK-beta bruker firmalogo i profilen

Jeg må altså sette opp profilen min slik at jeg får vist andre hvem jeg er og hva jeg trolig kan bidra med på Twitter. I alle fall bør den være gjennomtenkt og gjerne litt iøynefallende. Organisasjoner bør bruke firmalogo i profilen. Hvis de ikke gjør det så mistenker jeg at det er noen som utgir seg for å være dem.

 

Twitter har som andre sosiale medier en form for etikette. Jeg har oppdaget at når jeg velger å følge noen så starter de som regel å følge meg tilbake. Veldig hyggelig for en nybegynner. Jeg har også skjønt at å like en tweet, eller retweete en tweet (retweete innebærer å legge en tweet fra andre ut på sin egen tidslinje/profil) gir en spredende effekt. Ikke bare spres en tweet bredere i nettverket, men den som sender tweeten får tilbakemelding på at meldingen blir tatt opp av nettverket.

Det har også hjulpet meg å finne andre mennesker jeg vil følge ved å se hvem disse brukerne følger. Det er jo slik dette nettverket fungerer. Blant de en ekspert på sosiale medier følger bør det være andre eksperter på sosiale medier. Logikk.

Jeg finner stadig nye interessante profiler å følge i diskusjonene som oppstår. Det finnes mange eksperter og kunnskapen sitter løst.

BritaSøreng_lister
Jeg har vært å funnet meg lister hos ekspertene.

En kjekk måte å organisere seg på Twitter er å bruke lister. Lister er en mulighet for å samle profiler i for eksempel kategorier. Da kan jeg ha flere nettverk på samme profil. Listene kan lagres privat eller offentlig. Når man legger ut lister offentlig deles disse med andre brukere.

 

Hvordan skal man poste slik at det blir lagt merke til blant de etablerte brukerne av Twitter?

Hva sies om å verve følgere på egen innsats og innhold; Jevnlige postinger. Gjerne litt egenskapt innhold og ikke bare retweets. En gjenganger som nevnes blant ekspertene er å bruke litt humor uten å overdrive. Kommenter innhold som man mener er bra. Svar på kommentarer eller retweets jevnlig og hurtig. Jeg er ikke helt der enda, men heldigvis er Twitter veldig lavterskel. Dette er en perfekt inngangsport til sosiale medier for oss ferskinger.

Ofte vil man kryssdele innhold fra blogger eller andre sosiale medier til Twitter eller andre veien. Dette er et fint verktøy for å skape trafikk og lede brukere til mer rikholdig innhold. Innhold som for eksempel markedsføring eller merkebygging. Ved å skape trafikk til nettstedet vil man også klatre på rangeringen i søkemotorene. Kryssdeling er også en fin måte å bygge på nettverket sitt. Jeg var nylig innom en blogg som omhandler det temaet jeg skriver om nå. En meget godt skreven artikkel som jeg får lyst til å vise andre i nettverket. Forfatteren er også en Twittrer og han har innbakt en Twitterlink på bloggsiden. Bare ett klikk, så har jeg twittret denne bloggen til mine følgere. Også forfatteren får en beskjed om dette. Ganske kjapt kom det en kommentar fra forfatteren.

LikeFraBlogTilTwitter
Bloggartikkel om du er nysgjerrig: https://areant.wordpress.com/2015/03/28/nettverksbygging-pa-twitter/

 

SimonsenRetweetet
I tillegg får jeg en kvittering for at en av mine følgere leser det som skjer

Denne bloggen fant jeg forresten i en tweet fra forfatteren. Mye av kunnskapen som deles er nettopp via krysslinker til andre kilder. Det er også en del nyttige diskusjoner om bruk av verktøy. Det kan spørres om meninger mellom forskjellige opsjoner for en sak. Disse foregår i meldinger på maks 140 tegn og det er kjekt for oss som har så mye man skal finne ut av. Det er høy fart og mye kunnskap på Twitter.

Nå har det etter hvert begynt å gå opp for meg hvor bra verktøyet Twitter er for nettverksbygging og kunnskapsdeling. Jeg nevnte i starten at jeg startet på laptoppen. Jeg har nå utvidet med verktøy for å kategorisere søk og forenkle spissing av informasjonshenting. I tillegg kan man ha klienter for Twitter på mobiltelefonen eller nettbrett. Man kan holde seg oppdatert hvor som helst og når som helst. Viktigere er det kanskje at man kan gi respons på eget innhold eller kommentarer kjapt. Twitter er ikke lenger «bare» 140 tegn. Man kan legge ut bilder og videoer i postene. Dette er nyttig for å skape oppmerksomhet. Det er eksperimentelle løsninger for å live-strømme video fra profilen. (Meerkat m.fl.). Muligheter for innhold utvides stadig.

Jeg har på kort tid blitt glad i Twitter. Det er ikke bare matretter, søndagsturer eller politisk raljering ….

Om du føler deg støtt eller jeg har tråkket på noen tær jeg ikke skulle. Raljer gjerne i kommentarfeltet. Andre kommentarer er selvfølgelig velkomne også.